Hvorfor det er vanskelig å oppnå fred mellom Israel og Hamas? Begge sider sitter med ekstremister, men Hamas blir ofte unnskyldt i norsk presse (som ble bevist i undersøkelsen som nettopp ble utgitt om dekning av konflikten).
Jeg fulgte med flere av debattene da konflikten i Gaza pågikk på det verste. Både Kåre Willoch og lederen for Palestinakomiteen sa at Israel burde respektere Hamas, blant annet for det de gikk til valg på. Der stod det ingen ting om utslettelse av Israel (heldigvis for slikt kan man jo ikke oppnå fred på). Det som derimot ikke ble sagt er at Hamas gikk ut ETTER valget de vant og måtte avkrefte ryktene om at utslettelse av staten Israel ikke gjaldt lengre – for det GJORDE det fortsatt:
«On 25 January 2006, after winning the Palestinian elections, Hamas leader Mahmoud al-Zahar gave an interview to Al-Manar TV denouncing foreign demands that Hamas recognize Israel’s right to exist.[62] After the establishment of Hamas government, Dr Al-Zahar stated his “dreams of hanging a huge map of the world on the wall at my Gaza home which does not show Israel on it…I hope that our dream to have our independent state on all historic Palestine (including Israel)»
… det står mer om dette på Wikipedia.
Palestinakomiteen sier på sin hjemmeside:
«Fakta på bakken sier noe annet. Hamas sluttet seg i 2007 til Mekka-avtalen, som tilsa en palestinsk stat langs grensene fra før juni 1967, altså skulle Israel få leve i fred på den andre siden. Dette fikk Norge til å oppheve sanksjonene mot palestinerne, men Israel forkastet den arabiske verdenes fredsinitiativ. Da skrev den israelske journalisten Gideon Levy i avisa Haaretz: ”Sannhetens time er kommet: Israel vil ikke ha fred.” (8. april 2007).»
Mekkaavtalen er et forsoningsdokument mellom Hamas og Fatah. Dette sa Hamas’ tallsperson etter avtalen var undertegnet:
«Hamas remains as it is: following its principles. It did not retreat, but advanced forward.” He confirmed that it will not recognize Israel, will not abandon the resistance [i.e. terror] and will not discard its principles.” He further said: “The Hamas [that existed] prior to the government, is Hamas of the government. Hamas prior to the unity [government] is Hamas after the unity.»
Det det han viser til er Hamas’ Charter som blant annet sier dette:
«Israel will exist and will continue to exist until Islam will obliterate it, just as it obliterated others before it” (The Martyr, Imam Hassan al-Banna, of blessed memory).»
Og videre i artikkel 7:
«»The Day of Judgement will not come about until Muslims fight the Jews (killing the Jews), when the Jew will hide behind stones and trees. The stones and trees will say O Muslims, O Abdulla, there is a Jew behind me, come and kill him. Only the Gharkad tree, would not do that because it is one of the trees of the Jews. (related by al-Bukhari and Muslim).»
Så lenge Hamas ikke forkaster deler av sitt charter vil sjangsene for fred minske. De tidligere fiender som har forkastet slike programerklæringer har jo greid å stabilisere sitt forhold til Israel. Og hvem er det som blir rammet av en ikke-forsonende politikk, jo de uskyldige!
Kan ikke de som bare kritiserer Israel si den fulle sannheten i slike diskusjoner, eller har de en politisk agenda de vil ha frem som ikke absolutt er «sannheten»?
Jeg skal ikke unnskylde Isreal, jeg er ikke enige den oppførselen de viser spesielt på Vestbredden, hvor de kontinuerlig trakkaserer og tar seg til rette overfor den lokale befolkninga uten å bli stil til ansvar. Gazastripen er en annen sak, for der har Hamas jo som mål å utslette Israel. På Vestbredden er det Israelske nybyggere som tar seg til rette med militær- og politibeskyttelse. Abbas kan ikke ha det lett så lenge Israel lager så mye problemer for hans regjering. Om de ønsker fred så bør Israel i det minste respektere Fatah for de har gått bort fra sine gamle prinsipper om utslettelse av Israel. Respekt krever gjensidig repsekt!
En annen ting om Israel som man kan tenke på er om at om et israelsk parti som har som mål å utslette alle nabostater med alle midler hadde vunnet valget og i tillegg prøvd aktivt på det. Da tror jeg at disse OGSÅ ville blitt betraktet som en partner man ikke kunne forhandle med før visse deler av dets partiprogram hadde blitt fjernet! En fjerning av et slik mål hadde jo vært en selvfølge for dialog og forsoning.

